Den spede start

Den spede start var alt i 1988 da et firkløver fra Kirkekoret, nemlig: Olav Hauge, Georg Sandvik, Ivar Sørreime og Torgny Vaaland, dannet en kvartett som underholdt ved Kirkekorets samlinger og etterhvert ble engasjert til sang utenom kirken.

Profane sanger som: «Far, jag kan inte få upp min kokosnøt, Jubileumssang, Good night Ladies, skapte moro, særlig fordi kvartetten opptrådte med floss-/korkhatter og hvite skjerf.

Etter hvert ble flere med – først og fremst mennene i Kirkekoret, slik at Kirkekorets sekretær Hanna Øygarden skrev følgende i årsmeldingen for 1988:

«Mannskoret som startet opp i fjor, driver sin parallelle virksomhet under Olav Hauges ledelse. Mannsstemmene fra koret og to andre er med. Mannskoret som har sine øvelser i tilknytning til Kirkekorets øvelseskvelder, har sunget 3 ganger ved høymesser i kirken.»

Kirkekorets sekretær Asbjørn Myrset skriver i Kirkekorets årsberetning for 1989 følgende:

«Vi vil også nevne Mannskorets sanglige bidrag med 5 opptredener.»
Det var 2/4-89 i kirken, 23/4 i Sørnes kirke, 21/5 i kirken, 29/10 ved kveldsmøte i kirken, 26/11 ved misjonsfest samt en kvartett ved kirkekaffe 11/6.
Madlamark kirke Samme sekretær skriver i Kirkekorets årsberetning for 1990:

«Mannskoret har i stor grad bidratt til å holde statistikken oppe.»
Det gjaldt opptredener hvor Mannskoret var i sving; den 25/3 på Madla forsamlingshus, 22/4 ved kirkekonsert i Sørnes kirke, 25/11 i kirken, 29/11 ved KPF-møte på Kannik skole, 6/1-91 i St. Petri menighetshus.

Først fra året 1991 ble det levert egen årsrapport skrevet av Torgny Våland som følger:

«Aktiviteten i Mannskoret har i året 1991 vært ganske laber med sporadiske øvelser noen ganger etter kirkekor-øvelsene. Der er øvd inn 4-5 nye nummer.»
Av opptredener nevnes: 4/1 kvartetten sang i Petri menighetshus, 7/1 Sang på M/S GANN, 19/1 Sang på korets årsfest, 24/2 Sang ved NMS’ søndagssamling i Misjonsaulaen, 6/3 kvartetten sang ved møte i Varden misjonsring, 7/4 Sang ved høymesse i kirken, 18/10 Sang i kirkens menighetsuke, 19/10 kvartetten sang på Kirkekorets 10-årsjubileumsfest.
Det er for året 1992 lagt opp til mer strukturerte øvelsestider – etter kirkekorøvelsene – ca. annenhver uke. Olav Hauge har hele tiden ledet koret, men har fra nyttår knyttet til seg 2 mannskormedlemmer i et utvalg, nemlig Bjørn Haug Hansen og Torgny Vaaland. Mannskoret har p.t. 12 medlemmer, men håper på tilvekst.»

Årsmelding for 1992 er ikke gjenfunnet, er ikke tatt med i kirkens årsmelding, men her kan sakses følgende uttalelser:

«Kirkens Mannskor er kommet inn i fastere former, og er nå registrert som underavdeling i kirken. (Menighetsrådsleder Ulla Egenberg).
«Når det gjelder Mannskoret har det fått en god oppslutning.» (Korutvalget v/Ivar Sørreime).

Dette skulle selvsagt tyde på at året 1992 var et brukbart aktivitetsår for Mannskoret med nær på 20 øvelseskvelder og 11 opptredener bl.a. ved gudstjeneste, pensjonistlag med Sandbeck-kabareten, møter og «Synge julen inn».

Å synge er sjelebot!

Solveig SlettahjellSangeren og komponisten Solveig Slettahjell (38) ble intervjuet i Dagbladet og fortalte litt om sin opplevelse av det å synge:

———

Det er annerledes når hun synger. Stemmen bare bobler fram. Det er som vann. Luft. Første skoledag reiste hun seg opp og sang for alle de andre. De klappet. Siden har hun fortsatt.

Å synge for meg er en evig, eneste lang sjelebot. Jeg er glad når jeg synger. På plass i mitt element.

— Er sangen det største kicket i ditt liv?

Absolutt. Utenom sønnen min. Og mannen min. Og venner og familie. Men bortsett fra det, står sangen uten sidestykke.

Dansefeberen er i ferd med å ebbe ut. Selv de mest ihuga Idol-fans begynner å bli metta nå. Er det mulig at korsang er det neste store? Kan «Korslaget» faktisk bli det nye «Skal vi danse»? Slettahjell krysser fingrene.

— Kan alle lære å synge?

Jeg tror alle kan synge.

— Hva er det da som stopper dem?

At de ikke synger. Jeg tror det er så enkelt.

— Hva er ditt råd til dem som aldri gjør det?

— Begynn å synge i dusjen. Synger ikke alle da?

Nei, de gjør nok ikke det.

På et eller annet tidspunkt ble det aller viktigste å være flink. De beste blant oss får et kamera stukket opp i trynet. Men hva med alle de andre? De som synger lungene ut i blandakor, eller henter en oppriktig glede i å danse på lokalet?

Nå er det blitt sånn at alt som handler om å synge, danse og spille skuespill skal være et middel for å komme på tv. Men det var ikke som var meningen i utgangspunktet. Musikken skulle jo være en del av vårt liv. Plutselig er alt fokuset på anerkjennelse og berømmelse.

— Er det ikke annerledes for deg som selv er flink til det? Hva med de som bare er vanlige?

Det er grunnen til at folk synger i dusjen. Ikke fordi det låter så bra, men fordi det kjennes godt. Og sunt. Sang er helsebringende, det er jeg overbevist om.

——

Sangerhilsen

I over 150 år har mannskorsangen vært med å prege sangtradisjonen i Norge – og det ikke minst i Stavanger. Vi kan gjerne smile litt av den tradisjonelle mannskorsangen. Det var svulmende arrangementer, nasjonalromantiske følelser, kjærlighet til konge, land og folk – og ikke minst sang til oss selv vi "Sønner av Norge det eldgamle rike" – for slik var nok "budskapet" i den norske mannskorsangen i hine hårde dager.

Dagens mannskorsang faller nok i et litt annet toneleie, de gamle sangene er arkiverte og en konsentrerer seg om nyere og mer moderne toner, tekster og arrangementer. Slik også med MMM, og kanskje har pendelen svinget vel langt ut til den andre siden. Men ser en på vårt repertoar så vil en imidlertid finne en gruppe sanger som er tatt opp nettopp for å gå litt tilbake til norsk mannskortradisjon, og det er gjort for å børste støvet av noen av den norske mannskorklassikerne. Vi prøver dermed å vise at de gode norske sangene som en har hørt opp gjennom årtiene ikke har mistet sin glans, snarere tvert imot.

Stoffet fortjener å bli tatt vare på, vi har nærmest et ansvar i så måte. Kanskje nett du er en av dem som vil hjelpe oss med dette?

Con alcuna licenza

MMM opptrer ofte, dette i henhold til utsagn fra dirigenter koret har hatt opp gjennom tidene, con alcuna licenza. 

Men skulle det falle seg slik at korets medlemmer skulle kunne falle på den tanke å undersøke hva de forskjellige latinske uttrykk som finnes strødd ut over notearket egentlig betyr så har svenske Lihkøren satt opp en liste over både de vanligste – og kanskje noen mindre vanlige – musikktermer som vi treffer på.

Om mannssangen i Stavanger!

 

Jeg har tillatt meg å sakse fra det nye Stavanger Byleksikon som har funnet det for godt å legge inn et leksikonelement med tittelen Mannskor:

Mannskor har en lang tradisjon i Stavanger. Den første Stavanger Mandsangforening ble stiftet i 1846. Medlemmene besto for det meste av “bedre folk”, kjøpmenn, håndverkere, og funksjonærer, som la vekt på det selskapelige.

Sangrepertoaret besto av svenske viser, norske, nasjonale sanger og drikkeviser. Typiske titler var: “Op mine Gutter”, “Svøbt i blaalig Ølrøg staa” og “Se Fredens Engel svæver”. Dette mannskoret fikk bare få års levetid, men det ble avløst av nye, kortvarige sangforeninger og kvartetter. Mer varig karakter fikk Haandværkernes Sangforening som ble stiftet 4. oktober 1853. Dette koret ble godt organisert med vedtekter, medlemsmøter, offentlige konserter og deltakelse på større sangerstevner. I 1855 fikk det egen fane – hvit med “en paa Skyer svævende kvindelig Figur der spiller paa en Harpe”. Ettersom flere av de beste sangerne emigrerte til Amerika eller flyttet fra byen, ble koret nedlagt i 1870. En ny Stavanger Mandsangforening ble stiftet i 1857. Den var i aktivitet i 1860-årene sammen med kvartettene Orpheus (1865), Euterpe, Heimdal, Den Tekniske Forenings sangkor, Choralkvartetten (1863) og Svea (1868). Fortsatt var det vanskelig å opprettholde gløden blant sangerbrødrene over lengre tid. Selskapelighetene ble prioritert høyere enn de seriøse sangøvelsene, og etter noen år med festlig samvær og utflukter, døde aktiviteten gjerne hen.

Av de mer holdbare var Sangkvartetten Ljom, stiftet 3. november 1875, Barden, stiftet 4. oktober 1879, Sangkvartetten Njørd, stiftet 16. november 1887, Kvartetten Klang, stiftet i 1892, Frimurernes Sangforening, stiftet 22. novmeber 1895, Nøkken, stiftet 19. januar 1896, Sangkvartetten Skjald, stiftet 29. oktober 1896 og Sangkvartetten Norden, stiftet 1. mars 1907.

Mot slutten av 1880-tallet fikk byen også en rekke mannskor knyttet til yrkesgrupper, fagforeninger, avholdslag og menigheter. Et av de eldste er Stavanger Ynglingeforenings sangforening, som ble stiftet i 1866. Godtemplarernes Sangforening ble startet i 1878, og to år senere stiftet støperiarbeiderne en sangforening. Særlig de som var knyttet til avholdslag og kristne foreninger, utviklet ikke samme mannskorkultur som de andre. Korveteranen Jul. M. Aarreberg fortalte i 1902 at sangforeningen i den forholdsvis frisinnede Ynglingen sto under så streng sensur av hovedstyret at “der aldrig har været noget friskt Sangerliv”. Sangerne fikk ikke lov å synge “Vi vandrer med freidig mot”, fordi det i et av versene sto: “La veien gå hvor hend en vil”. Og “det kunde lige gjerne gaa til Helvede”, fant en av de kloke i hovedstyret ut. Forfatteren Andreas Jacobsen (Ajax), har beskrevet den typiske mannskorkulturen på en treffende måte i flere epistler om mannskoret Harpen. Et lokal munnhell som også er ganske slående, er spørsmålet: “Koffor et kor drikke du i?”. Også i dag finnes flere mannskor i Stavanger som vektlegger det sosiale samværet og sangergleden mer enn de musikalske ambisjonene.

 

I Store Norske leksikon finner vi at: I 1840-årene ble de første mannskor i Norge stiftet i Oslo; blant foregangsmennene var Johan D. Behrens og J. G. Conradi. Behrens var i en årrekke dirigent for Den norske Studentersangforening (stiftet 1845). De blandede kor kom til i 1870-årene og hadde særlig til formål å fremføre større kirkemusikalske verker. Olaus A. Grøndahl dannet sitt eget kor 1878, og er ellers kjent for sine mannskorsanger. Thorvald Lammers hadde også eget kor (stiftet 1879, siden 1902 kalt Cæciliaforeningen).

Slår vi opp i registeret i Rogaland Sangerforbund finner vi ikke mange kor innmeldt her. Det finnes en hel skog av kor som av en eller annen grunn velger å stå utenfor organisasjonen.

Sangkvartetten Norden

Sangkvartetten Norden, et mannskor, ble stiftet 1. mars 1907 som De Samvirkende Fagforeningers Sangforening under ledelse av kantor Wilhelm Helland, står det å lese i Stavanger Byleksikon.

Koret ble finansisert av den lokale fagbevegelsen fram til 1918, da kormedlemmene valgte å stå på egne ben og fikk sitt nåværende navn. Norden har imidlertid alltid vært knyttet til arbeiderbevegelsen og har gjennom årene deltatt på en rekke arangementer i regi av den. Koret har ofte opptrådt på byens sykehjem og deltar også på stevner i regi av Norsk Sangerforbund. Hvert år arrangerer Rogaland Sangerforbund julekonsert i St. Johannes kirke, der Sangkavartetten Norden også deltar.