Olaf Paulus, 1859-1912.

Les videre

Reklamer

Om mannssangen i Stavanger!

 

Jeg har tillatt meg å sakse fra det nye Stavanger Byleksikon som har funnet det for godt å legge inn et leksikonelement med tittelen Mannskor:

Mannskor har en lang tradisjon i Stavanger. Den første Stavanger Mandsangforening ble stiftet i 1846. Medlemmene besto for det meste av “bedre folk”, kjøpmenn, håndverkere, og funksjonærer, som la vekt på det selskapelige.

Sangrepertoaret besto av svenske viser, norske, nasjonale sanger og drikkeviser. Typiske titler var: “Op mine Gutter”, “Svøbt i blaalig Ølrøg staa” og “Se Fredens Engel svæver”. Dette mannskoret fikk bare få års levetid, men det ble avløst av nye, kortvarige sangforeninger og kvartetter. Mer varig karakter fikk Haandværkernes Sangforening som ble stiftet 4. oktober 1853. Dette koret ble godt organisert med vedtekter, medlemsmøter, offentlige konserter og deltakelse på større sangerstevner. I 1855 fikk det egen fane – hvit med “en paa Skyer svævende kvindelig Figur der spiller paa en Harpe”. Ettersom flere av de beste sangerne emigrerte til Amerika eller flyttet fra byen, ble koret nedlagt i 1870. En ny Stavanger Mandsangforening ble stiftet i 1857. Den var i aktivitet i 1860-årene sammen med kvartettene Orpheus (1865), Euterpe, Heimdal, Den Tekniske Forenings sangkor, Choralkvartetten (1863) og Svea (1868). Fortsatt var det vanskelig å opprettholde gløden blant sangerbrødrene over lengre tid. Selskapelighetene ble prioritert høyere enn de seriøse sangøvelsene, og etter noen år med festlig samvær og utflukter, døde aktiviteten gjerne hen.

Av de mer holdbare var Sangkvartetten Ljom, stiftet 3. november 1875, Barden, stiftet 4. oktober 1879, Sangkvartetten Njørd, stiftet 16. november 1887, Kvartetten Klang, stiftet i 1892, Frimurernes Sangforening, stiftet 22. novmeber 1895, Nøkken, stiftet 19. januar 1896, Sangkvartetten Skjald, stiftet 29. oktober 1896 og Sangkvartetten Norden, stiftet 1. mars 1907.

Mot slutten av 1880-tallet fikk byen også en rekke mannskor knyttet til yrkesgrupper, fagforeninger, avholdslag og menigheter. Et av de eldste er Stavanger Ynglingeforenings sangforening, som ble stiftet i 1866. Godtemplarernes Sangforening ble startet i 1878, og to år senere stiftet støperiarbeiderne en sangforening. Særlig de som var knyttet til avholdslag og kristne foreninger, utviklet ikke samme mannskorkultur som de andre. Korveteranen Jul. M. Aarreberg fortalte i 1902 at sangforeningen i den forholdsvis frisinnede Ynglingen sto under så streng sensur av hovedstyret at “der aldrig har været noget friskt Sangerliv”. Sangerne fikk ikke lov å synge “Vi vandrer med freidig mot”, fordi det i et av versene sto: “La veien gå hvor hend en vil”. Og “det kunde lige gjerne gaa til Helvede”, fant en av de kloke i hovedstyret ut. Forfatteren Andreas Jacobsen (Ajax), har beskrevet den typiske mannskorkulturen på en treffende måte i flere epistler om mannskoret Harpen. Et lokal munnhell som også er ganske slående, er spørsmålet: “Koffor et kor drikke du i?”. Også i dag finnes flere mannskor i Stavanger som vektlegger det sosiale samværet og sangergleden mer enn de musikalske ambisjonene.

 

I Store Norske leksikon finner vi at: I 1840-årene ble de første mannskor i Norge stiftet i Oslo; blant foregangsmennene var Johan D. Behrens og J. G. Conradi. Behrens var i en årrekke dirigent for Den norske Studentersangforening (stiftet 1845). De blandede kor kom til i 1870-årene og hadde særlig til formål å fremføre større kirkemusikalske verker. Olaus A. Grøndahl dannet sitt eget kor 1878, og er ellers kjent for sine mannskorsanger. Thorvald Lammers hadde også eget kor (stiftet 1879, siden 1902 kalt Cæciliaforeningen).

Slår vi opp i registeret i Rogaland Sangerforbund finner vi ikke mange kor innmeldt her. Det finnes en hel skog av kor som av en eller annen grunn velger å stå utenfor organisasjonen.

Sangkvartetten Njørd

Sangkvartetten Njørd er et mannskor som ble stiftet 16. november 1887. Kjøpmann Adolf Soma fikk med seg en del unge menn som både stiftet koret og en egen leseklubb, “Gimle”. Flere av stifterne emigrerte til Amerika eller flyttet fra byen og i en kort periode ble det derfor nødvendig å åpne for damestemmer. Etter at flere menn ble rekruttert, tok Njørd initiativ til at Stavanger Blandet Kor ble stiftet, og damene ble manøvrert over dit. Medlemmene følte imidlertid at det kunne være praktisk å være tilknyttet en større organisasjon, både for å sikre rekruttering og økonomi. I perioden 1900-1906 var Njørd derfor tilknyttet Stavanger Håndverk- og Industriforening. Kvartetten var deretter knyttet til Bondeungdomslaget fram til 1914, da valgte Njørd å stå på egne ben igjen og sikret seg økonomisk gjennom utlodninger og basarer.

I dag er Njørd Stavngers eldste aktive mannskor, og medlemmene er også godt voksne, fra 60 år og oppover.

I Stiftelsen Stavanger museums årsberetning for 2005 finner vi at den gamle fanen til Njørd ble innlevert til museet som gave dette året.